Finanstilsynet skal kalle tilbake autorisasjonen dersom en regnskapsfører får problemer

TILBAKEKALLE AUTORISASJON, REGNSKAPSFØRER, PROBLEMER: Finanstilsynet skal kalle tilbake autorisasjonen dersom regnskapsføreren ikke lenger oppfyller kravene til økonomisk vederheftighet og hederlig vandel samt visse krav rundt bopel og kontorsted.

Finanstilsynet kan også kalle tilbake autorisasjon som regnskapsfører dersom regnskapsføreren eller regnskapsførerselskapet anses uskikket fordi vedkommende

  • har gjort seg skyldig i straffbar handling og dette må antas å svekke den tillit som er nødvendig for yrkesutøvelsen, eller
  • grovt eller gjentatte ganger har overtrådt regnskapsførers plikter etter lov eller forskrifter.

Tilbakekallet kan gjelde for en tidsbegrenset periode.

Bøter eller fengsel

Overtredelse av regnskapsførerloven og regnskapsførerforskriften kan medføre straffeansvar med bøter eller fengsel inntil ett år, hvis ikke strengere straffebestemmelse kommer inn i bildet.

En regnskapsfører som påtar seg regnskapsføring i næring uten å være autorisert rammes av samme straffebestemmelse.

TIPS! Opplysninger om hvem som har autorisasjon som regnskapsfører er tilgjengelig på Finanstilsynets hjemmeside.

Unntak fra taushetsplikt

Skattemyndighetene kan utlevere opplysninger som Finanstilsynet har behov for i sitt tilsyn med regnskapsførere uten hinder av taushetsplikten.

Slike opplysninger kan f.eks. være ligningsdokument og bokettersynsrapporter.

Vurdering av innrapportering

Avdekkes det i forbindelse med bokettersyn eller ligningsbehandling forhold som kan tyde på at en regnskapsfører grovt eller gjentatte ganger har overtrådt sine plikter etter lov eller forskrifter, skal det vurderes om forholdet er så alvorlig at saken bør oversendes til Finanstilsynet.

Overtredelser av den rettslige standarden god regnskapsføringsskikk vurderes på samme måte.

Innrapportering av alvorlige forhold kan føre til at regnskapsførere mister sin autorisasjon og må avvikle sin virksomhet.

Økt tillit

Skattedirektoratet: – Dette vil bidra til økt tillit til regnskapsførerbransjen og gjennom dette økt tillit til de oppdrag som gis fra virksomheter som benytter ekstern regnskapsfører.

Ved vurderingen av om en regnskapsfører skal innrapporteres skal Skatteetaten særlig legge vekt på:

  • Om regnskapsføreren har medvirket til skatte- og avgiftsunndragelse.
  • Om de førte regnskapene viser vesentlige brudd på regnskaps-, bokførings-, skatte- og/eller avgiftslovgivningen.

Kontantsalg uten dokumentasjon

Et eksempel som normalt vil kvalifisere for innrapportering er der hvor bokføring av kontantsalget over tid har skjedd uten dokumentasjon, men kun på bakgrunn av udokumenterte påstander fra oppdragsgiveren om omsetningens størrelse.

Skattedirektoratet: – I et slikt tilfelle har regnskapsføreren ikke utført sitt oppdrag i samsvar med lov, forskrift og god regnskapsføringsskikk.

Regnskapsføreren har plikt til å påse at dokumentasjonens form og innhold tilfredsstiller lovbestemte dokumentasjonskrav.

Ofte vil det i slike saker også kunne påvises unndratt omsetning, noe som forsterker grunnlaget for innrapportering.

Gjentatte feil og mangler

Selv om et forhold isolert sett ikke er så alvorlig at det gir grunnlag for tilbakekalling av autorisasjon, kan det tenkes at opplysningene bør oversendes Finanstilsynet.

MERK! Et eksempel på dette er hvor det gjentatte ganger avdekkes feil og mangler i regnskaper ført av samme regnskapsfører.

Skyldes mangelfull regnskapsførsel at den regnskapspliktige ikke legger forholdene til rette for regnskapsføreren, skal det vurderes om regnskapsføreren burde ha frasagt seg oppdraget.

Manglende oppdragsavtale påtales overfor regnskapsføreren i forbindelse med bokettersynet.

Skattedirektoratet i sin melding: Blir det avdekket at regnskapsføreren bevisst unnlater å følge sin lovpålagte plikt om slik avtale, bør Finanstilsynet underrettes.

Regnskapsførerens egne forhold

Det bør også vurderes å oversende saken til Finanstilsynet dersom regnskapsføreren

  • unnlater å føre regnskap eller på vesentlige punkter unnlater å føre riktig regnskap for sin egen virksomhet, herunder manglende overholdelse av kravene til dokumentasjon, ajourhold mv,
  • unnlater å levere pliktige oppgaver, eller pliktig oppgaver leveres regelmessig for sent,
  • er ilagt tilleggsskatt på 60 eller 45 prosent eller
  • skylder betydelige skatter og avgifter som kan tyde på at han ikke lenger er økonomisk vederheftig.

Svekket tillit

Det samme gjelder dersom regnskapsføreren har gjort seg skyldig i andre lovbrudd som vesentlig svekker tilliten til ham som regnskapsfører:

– Selv om regnskapsføreren ikke er straffedømt for forholdet, bør oversendelse vurderes i de tilfeller det foreligger politianmeldelse og det er tatt ut siktelse, tiltale eller gitt påtaleunnlatelse, sier Skattedirektoratet.

I saker som gjelder regnskapsførerens egne forhold bør det som hovedregel tas kontakt med regnskapsføreren på forhånd.

Andre typer saker kan oversendes til Finanstilsynet uten nærmere informasjon til regnskapsføreren.

Dersom vurdering av regnskapsførerens forsømmelser er avhengig av resultatet i en konkret skatte- eller avgiftssak, bør resultatet av denne foreligge i første instans før oversendelse skjer. Dette vil i første rekke gjelde saker hvor regnskapsføreren faktisk har vært delaktig i utøvelsen av skjønn.

For øvrig skal saken oversendes til Finanstilsynet så snart regnskapsførers forhold er tilstrekkelig avklart.

Finanstilsynets kan ikke avgjøre tvister

Finanstilsynet har ikke myndighet til å avgjøre privatrettslige tvister som måtte oppstå mellom regnskapsføreren og oppdragsgiveren eller andre.

– Men slike tvister kan være et signal, kommenterer Skattedirektoratet.

Sjekk DrivBedre-pakken – e-bøker om skatt og økonomi for småbedrifter