Privatøkonomi: Avdragsfrihet på lån har sin pris

PRIVATØKONOMI, LÅN, AVDRAGSFRIHET: Avtale om avdragsfrihet på lån kan virke forlokkende. Men bare én er garantert å tjene på den: Banken. I verste fall sitter du selv igjen med skjegget i postkassa.

En avtale kan absolutt være OK hvis du er i en livssituasjon hvor du har mer behov for penger nå enn senere, og har økonomi til å mestre relativt høy rente pluss avdrag og gebyrer.

Bankene påstår forresten at du ikke får avdragsfritt lån hvis du ikke har så god økonomi at du ville hatt råd til å betale avdrag …

HAR SIN PRIS

Men avdragsfrihet har sin pris. Ta f.eks. et lån på én million, tenkt nedbetalt på 20 år. Gjør du i stedet avtale om ti års avdragsfrihet og nedbetaling over de 20 årene deretter, vil det koste deg rundt en halv million ekstra i renteutgifter. Øker rentesatsen merkbart, vil det bli enda mer.

Du blir sittende med boliglånet lengre, og dermed pådrar du deg ekstra rentekostnader som overstiger den innledende rentefordelen. I slike tilfeller er det bare banken som tjener på dette låneproduktet.

Bruker du avdragspengene til et kunstig høyt forbruk i forhold til din økonomiske evne ellers, må du altså huske at kostnadene blir høyere etterpå. Du betaler mer for lånet.

Forbrukerrådet har kritisert at ulempene ved avdragsfrihet ikke kommer godt nok fram i markedsføringen av ordningen.

BETALER BARE RENTER OG GEBYRER

Med et avdragsfritt lån betaler du bare renter og gebyrer. Gjelden er hele tiden den samme. Med verdistigning på boligen bygger du likevel opp egenkapital – som er din egentlige formue. Det er bare å betale tilbake hele lånet når du selger.

Men om det blir verdifall på boligen reduseres din egenkapital – selv om du hele tiden betaler renter på lånesummen. Når du selger risikerer du å sitte med et restlån som du ikke tjener nok til å nedbetale gjennom lønns- eller pensjonsslippen.

Sjekk DrivBedre-pakken – e-bøker om skatt og økonomi for småbedrifter