Blir AAP-perioden forkortet til tre år?

AAP, ARBEIDSAVKLARINGSPENGER, NAV, ARBEIDSLØS: Regjeringen Solberg fremmet nylig forslag om innstramminger i AAP-ordningen.

Høringsfristen er 1. november 2016. Det vil altså uansett gå et godt stykke ut i 2017 før eventuelle endringer blir vedtatt og gjennomført.

ETTER SYKMELDING

Etter ett års sykmelding gis i dag arbeidsavklaringspenger (AAP) i opptil fire år til folk med minst 50 prosent nedsatt arbeidsevne.

– Den som mister inntekten sin på grunn av helseproblemer kan fortsatt være trygg på at tap av inntekt blir kompensert. Vi sørger for at bistand og oppfølging i større grad enn i dag bestemmes av mottakerens behov. Den nye folketrygdytelsen vil, sammen med arbeidsevne-vurderinger og aktivitetsplaner, legge et godt grunnlag for dette, sa daværende arbeids- og inkluderingsminister i 2010 om AAP.

Mottakerne av arbeidsavklaringspenger har plikt til å bidra aktivt i prosessen med å komme i arbeid.

MAKS FIRE ÅR

Arbeidsavklaringspenger skal som hovedregel kunne gis så lenge det er påkrevd for å gjennomføre nødvendig aktivitet med sikte på å komme i arbeid, men likevel ikke lenger enn fire år etter dagens regler.

«MER ARBEIDSRETTET»

Solberg-regjeringen sier om de foreslåtte endringene at man ønsker en «mer arbeidsrettet AAP-ordning», og foreslår:

  • Reduksjon i maksimal varighet fra fire til tre år.
  • Innføring av karensperiode på ett år mellom AAP-periodene.
  • Strengere kontrollregime og hardere reaksjoner ved brudd på aktivitetsplikten.

Det skal legges mindre vekt på mottakerens ønsker og interesser ved vurdering av hvor mye arbeidsevnen er nedsatt.

I tillegg øker kravet til mobilitet. Mottakeren må være villig til å søke arbeid andre steder enn på hjemstedet.

Vi minner om e-bok 017 Sykepenger og trygd i småbedriften (inngår også til rabattpris kr 18 som del av DrivBedre-pakken)