Ny arvelov kommer: Pliktdelsarven økes, mest går til til barna

TESTAMENT, ARV, MINSTEARV, ARVING, ARVELOV, PLIKTDELSARV, FORMUE, BOOPPGJØR: Stortinget skal høsten 2018 behandle regjeringens forslag til ny arvelov. Forslaget kan medføre at mange testamenter må endres.

Justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara mener at lovforslaget er godt tilpasset dagens samfunn:

– Det er mer moderne og brukervennlig, og skal være lett å forstå både for profesjonelle aktører og for folk flest, sier han.

Pliktdelsarven øker fra 1 til 2,4 millioner

Ifølge departementet blir gjeldende arveregler i hovedsak videreført.

– Men flere endringer vil få stor betydning for testamenter som er opprettet, sier partner Ramborg Elvebakk i Advokatfirmaet Hjort til Finansavisen.

Den største endringen omfatter pliktdelsarven. Ifølge dagens arvelov er arvelater pliktig å gi hvert barn én million kroner. I forslaget til ny lov økes dette til 25 ganger folketrygdens grunnbeløp (G).

1 G ble fra 1. mai 2018 oppjustert til 96.883 kroner.

Med denne 2018-satsen øker altså minstearven fra én million til 2,42 millioner kroner.

Barn av formuende er sikret mer

Konsekvensen blir at barn av formuende personer sikres en høyere andel arv.

– Har du tre barn og for eksempel etterlater deg 20 millioner kroner, kan du etter de nåværende regler bestemme at barna kun skal få til sammen tre millioner og for eksempel gi resten til kona eller et veldedig formål. Med nye regler økes minstearven til de tre barna til rundt 7,2 millioner kroner totalt, sier partner Randi Birgitte Bull i Bull & Co.

Gamle testamenter må endres

Advokat Elvebakk understreker at pliktdelsarvbeløpet på én million kroner har vært uendret lenge. Dette har medført at testasjonsfriheten er blitt utvidet for veldig mange, siden en stadig mindre del av arven har vært bundet.

Dette punktet kan få betydning for svært mange testamenter:

– Departementet tenker seg en overgangsregel slik at man får tid til å områ seg og lage nytt testamente. Det er blitt foreslått en frist på ett år etter ikrafttredelse av ny arvelov. I denne perioden vil gamle testamenter fortsatt være gyldige, men man er nødt til å endre det for at det skal være gyldig etter overgangsperioden på ett år, sier advokaten.

– Dette blir litt av en jobb, da svært mange testamenter bygger på maksbeløpet på én million kroner, legger hun til.

«Mange ville styrte avgårde»

Elvebakk synes ifølge Finansavisen det er forståelig at regjeringen ikke vil la eksisterende testamenter ligge i fred: – I så fall ville mange styrte av avgårde for å opprette testamente før den nye loven trer i kraft.

Hun peker på at det er mange som ikke liker inngrep i testamentfriheten:

– Hvis det opprettes mange nye testamenter nå, i tillegg til alle testamenter som allerede finnes med gammelt maksbeløp, vil det ta tid før loven får den virkning som lovgiver har ønsket.

«Har du store verdier, kan du sjonglere mye»

Advokat Bull mener den nye arveloven vil bli lettere å praktisere. De som har store verdier, kan sjonglere mye.

– Loven åpner opp for å bestemme ordninger som ikke følger av lovens hovedregel. Har testator store midler, kan man bruke lovgivningen til å skreddersy gode løsninger, for eksempel begrense både ektefelle og barn og gi resten av beløpet til et annet formål, sier hun til Finansavisen.

Ektefellens arv kan for eksempel begrenses til 4 G (ca. 387.000 kroner), om ektefellen er gjort kjent med dette på forhånd.

«Lettere å lese»

I tillegg peker Hjort-advokat Elvebakk på at forslaget til ny arvelov rett og slett er lettere å lese:

– Nåværende arvelov bruker mange vanskelige ord og vendinger. Bare av den grunn var den moden for fornyelse.

Samboere står like svakt

Arvelovutvalget foreslo i sin rapport i 2014 lik arverett for samboere som for ektefeller, men dette har regjeringen droppet i sitt lovforslag.

– Bestemmelsen om en begrenset arverett for samboere, som kom inn i arveloven i 2009, blir nå stående hvis forslaget blir vedtatt, sier Elvebakk.

Ingen bedring for ektefeller

Regjeringen har også i sitt forslag til Stortinget droppet arvelovutvalgets innstilling om å øke ektefellens arv fra dagens en fjerdedel til en halvpart.

Eiendeler

En lovendring regjeringen foreslår, er derimot at man nå skal kunne testamentere bort en eiendel, også om eiendelen er mer verdt enn arvingens andel av arven.

Regjeringen foreslår også å oppheve skillet mellom andre eiendeler og fast eiendom når det gjelder gaver fra uskiftet bo.

Les proposisjonen om lovendringene her:

Les mer om arv i vår ebok 044 Arveboka: Familiejus og økonomi – inngår også til rabattpris kr 9,50 som del av DrivBedre-pakken med totalt 42 ebøker.

MERK! Alle Risangers ebøker leveres i to formater samtidig: Både EPUB og PDF. Les i det formatet som passer deg best, hvor og når det passer deg best!